Zolile W. Mgweba opplever det som godt å oppsøke det nedlagte beryktede fengselet kjent på folkemunne som «Nummer fire». Det utgjør en del av høyden over Johannesburg som er blitt både symbol på forsoning i Sør-Afrika og som huser frihetens voktere.

Bygningen til Sør-Afrikas nye Grunnlovsdomstol ligger vegg i vegg med det gamle «Number 4» og er konstruert rundt deler av det gamle varetektfengselet. Murstein fra fengselet er brukt i de moderne rettslokalene der borgerens rettigheter forsvares.
Constitution Hill, som det kalles, er opphav til uttallige historier om mot, lidelse og håp. Indias frihetsleder Mahatma Gandhi ble fengslet her da han kjempet med ikke-vold for indernes rettigheter. Nelson Mandela ble som første svart fange holdt i The Fort øverst på høyden fordi myndighetene fryktet at han ville flykte – før han senere ble overført til Pretoria og dømt til straff på fangeøya Robben Island. Under opprøret i Soweto og de andre svarte byene i 1970-årene ble kjente kvinner som Winnie Madikizela Mandela og Albertina Sisulu holdt i isolatceller i Kvinnefengselet.
Sjefdommeren i grunnlovsdomstolen Pius Langa har kontor et steinkast fra stedet der dødsskvadronen som myrdet hans bror Ben tidligere hadde sin base.
Fengslene var verst for de ikke-politiske fangene, for de mange menneskene som ble fengslet for både alvorlige saker og for de mange tusener som ikke hadde riktig tillatelse fra de hvite myndighetene til å oppholde seg i den «hvite» byen. Zolile W. Mgweba ble arrestert ved dyreparken, ikke langt fra fengselet, da han var 17 år gammel. Han var i byen for å få seg en feriejobb. Moren hans hadde 11 unger å passe på. Faren jobbet i gruvene og kom ikke hjem før på slutten av måneden.
- I mellomtiden hadde vi ikke mat i huset, og jeg måtte ut å skaffe meg jobb. Politiet arresterte meg og sa at jeg hadde dagga (hasj), forteller han. Oppholdet i Nr. 4 varte ikke mer enn noen måneder.
- Noen ganger våkner jeg fortsatt om natten og hører skrik fra nabocellen og tror at jeg fortsatt er i fengsel, sier han. Nå er dette stedet et museum.
- Det er en viktig påminnelse om hvordan det var her. På afrikaans kalte vi det for et «slagpan», et drapssted. Folk pleiede å si at dersom du havner i Nr.4 som kommer du aldri tilbake. Jeg tenkte Herre Gud kanskje jeg dør her. Jeg sov i tre ulike celler og hver uke var det noen som ble drept.
- Noen ganger ønsket jeg at jeg aldri var blitt født, spesielt om natten. Om natten er det en annen verden i fengsel. De stengte dørene ved halv fire om ettermiddagen. Da overtok «bossene» (bandelederne, red.). Jeg måtte sitte sammen med dem, og herje med andre fordi min boss var som min ektemann. Jeg måtte masere ham og danse for ham og do alt som var forventet av en kvinne. Du forstår? forklarer Mgweba.
- Heldigvis har lovene nå blitt endret, sier han. Han er glad for at Grunnlovsdomstolen er bygget over deler av det gamle fengslet.
- Jeg skulle ønske at dagens grunnlov hadde eksistert tidligere. Den er helt enestående. Jeg hadde aldri opplevd det jeg gjorde om en slik grunnlov var gjeldende tidligere, sier den eldre herren.
Constitution Hill huser domstolen, flere kunstutstillinger og museer. Den er blitt et viktig lærested for skoleungdom og andre besøkende.
- Det var helt bevisst at Grunnlovsdomstolen ble plassert her for å helbrede sårene til de mange som tidligere sonet i disse notoriske fengsler. Nå er det et sted der rettigheter og frihet forsvares daglig, sier Alice Moloto, markedsdirektør for Constitution Hill.
Skoleungdom kommer her for å lære om barnsrettigheter.
- Dette er viktig i Sør-Afrika der vold mot barn er omfattende. Mange barn blir voldtatt fordi folk tror på myten om at de dermed blir helbredet for aids. Barn må vite at dette ikke er rett og at de må anmelde overgripere, sier Moloto. Selv om hun daglig vandrer gjennom de gamle fengselsområdene klarer hun ikke å gå inn i de gamle isolatcellene.
- Jeg blir redd. Likevel er det viktig å forstå hvordan de som satt her hadde det. For meg er dette stedet et bevis på tilliten til hele nasjonen. De har tatt tak i alt det vonde og forvandlet det til et sted som står for rettferdighet. Derfor er jeg fornøyd at jeg bor i Sør-Afrika, sier Alice Moloto.